Jeg var skikkelig nede i kjelleren fysisk da jeg var rundt 30 år. Jeg kunne verken da eller nå påpeke hva årsaken til dette var. Fra jeg var ca 23 år og til jeg var 30 år fikk jeg stadig nye diffuse symptomer. Det startet med 2 ørebetennelser med en unødvendig bredspektret antibiotikakur. Eller kanskje det startet da jeg var baby og ble utredet for glutenallergi uten at det gav noe resultat. Jeg hadde hyppige ørebetennelser da også. Et halvt år etter ørebetennelsene jeg fikk som voksen, begynte jeg å sove dårligere om natta og var trøtt hele dagen. Siden fortsatte det med veldig mye luft i magen og leddsmerter i knærne. Etter hvert ballet det på seg med:

Veldig treg mage
Eksem - soleksem
Hukommelsen ble gradvis dårligere, hodet føltes som bomull
Var rød på øynene
Lys og lydømfintlig
Vondt i hodet
Frøys hele vinteren
Kokte hele sommeren
Muskel og leddsmerter i hele kroppen
Jeg klarte ikke å forholde meg til det skrevne ord, vanskelig å finne sammenhenger
Fikk problemer med enkel regning (matematikk var mitt yndlingsfag på skolen)
Sove 12 timer om natta + 2 timer på ettermiddagen
Ekstrem trøtthet også når jeg var våken
”lopper” i beina
Ekstrem tørst
Overømfintlig for parfyme og alle parfymerte produkter som såpe ol
Gikk over fra å være langsynt til å bli nærsynt
Kunne ikke gå mer enn 300 meter før jeg måtte sette meg ned
Kronisk bihulebetennelse

En dag like før jeg var 30 greide jeg ikke å stå opp om morgenen. Jeg gikk til legen (noe jeg hadde gjort en gang tidligere på disse 7 årene) og gikk gjennom en ørkenvandring av tester og prøver. Alle prøvene sa det samme, nemlig at jeg var frisk som en fisk. Legen gav opp, mente jeg var deprimert noe som for øvrig ikke hadde vært i mine tanker ett sekund. Han anbefalte meg å gå til en annen lege, noe jeg gjorde. Jeg kom til en ny lege, som etter 10 minutt ville vite hva jeg spiste. Jeg takket skjebnen for det møtet!

Jeg fikk diagnosen candida allergi og ble satt på en diett tilpasset diagnosen, den fikk meg opp av senga. I løpet av ett knapt halvår kunne jeg gå turer, jobbe, muskel- og leddsmertene avtok, hodet fungerte mye bedre. Nå begynte en perioder med mange opp- og nedturer. Legen hadde fått ballen til å rulle. Jeg tok ansvaret selv og på egen hånd forsket jeg på matens betydning for egen helse. Her må jeg som coach bemerke at jeg var svært vekk i fra motivert – jeg hadde vært syk og skulle ikke bli det igjen – aldri i livet! Hvert måltid ble nitid notert og sammen med symptomer. Etter hvert kunne jeg kutte ut enda flere matvarer. Det som ble den store hodepinen var at det jeg tålte en dag, tålte jeg ikke uka etter. Hvis jeg spiste kylling med 4 ukers mellomrom gikk det bra, med 3 ukers mellomrom fikk jeg reaksjoner. Kvantespranget oppstod da jeg fjernet alt amalgam fra tennene. Etter det har jeg gradvis kunne spise mer og mer. Blitt friskere og friskere.

I mange år fungerte jeg bra, bare jeg passet på dietten. Høsten 2007 begynte symptomene å forverre seg igjen. Jeg tålte ikke melmat i det hele tatt og flere matvarer ble et problem. En dag like før jul var jeg så sulten at jeg gikk på kjøkkenet og bakte en scons av hvetemel. Mens jeg satt og ventet på at hvetebrødet skulle steke ferdig, la jeg merke til at jeg var svært urolig. Da husket jeg på en uttalelse jeg hadde hørt et par uker tidligere – en person som sa: jeg er redd for å spise. Jeg hadde grunnet på dette i noen minutter da jeg oppdaget at jeg var helt svett i hendene. Samtidig slo det meg at jeg var like nervøs for å spise dette stykke med hvetebrød som skulle jeg gått inn i et løvebur. Trine, dette er for dumt, du kan ikke i fullt alvor mene at du innerst inne ikke tør spise et stykke hvetebrød, sa jeg til meg selv og spiste opp hele hvetebrødet. Subjektivt sett steg stressnivået til 9,5 på en skala fra 1 til 10. Fast bestemt på ikke å la meg stoppe av redsel for mat fortsatte jeg å utfordre meg selv gjennom å spise det jeg ikke tålte, noe som medførte et konstant stressnivå på 9,5. Samtidig tok jeg i bruk alt jeg har lært av coachingteknikker og fikk raskt kontroll på stressnivået. I løpet av en periode på ca 3 uker kunne jeg spise som jeg ville samtidig som jeg var helt rolig. Jeg var virkelig forbauset over resultatene jeg oppnådde.

Noen dager senere stod jeg på badet og oppdaget noe begynnende eksem i ørene, slik jeg hadde i begynnelsen av hele min 15-årige sykehistorie. Kanskje dette med å bare spise ikke var en så god ide likevel, tenkte jeg da. Men nå hadde jeg bestemt meg for at nok er nok. Jeg ville teste ut enda flere teknikker for å kvitte meg med det begynnende eksemet i øret. Etter nye 3 uker kunne jeg til min forbauselse konstantere at eksemet i øret var borte. Ikke nok med det, en eksemflekk jeg har hatt i nesten 20 år også var forsvunnet!

Jeg kunne brukt mye tid til å finne årsakene til problemene jeg har hatt, men det spørsmålet velger jeg å legge dødt. Det som er viktigst for meg i dag er at jeg har ei supergod helse, har ikke vært forkjølt hele vinteren, kroppen fungerer, hodet fungerer og at jeg har det godt på alle måter – ut fra det som er viktig for meg.

Oppsummering
Da jeg innså at mine helt klart fysiske plager hadde sitt utspring i stress og negative tanker, lå veien åpen for å bli frisk. Det gikk raskt, i løpet av ca 1 mnd var jeg kvitt alle fysiske symptomer. Nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil!

Trine Teialeret

934 23 319

trine.teialeret@toff-i-pysjamas.no